When my thoughts shout, I close my mouth...

Time and peace to think is rare in the life of a busy mum. It is both beautiful and wonderful to feel ones own thoughts. But it can be too much sometimes. 

To me, life is sitting on a train, reading the book of life. The sound of the wheels against the rails thunder under us. Regularly as if blending in with the beat of our heart. It comes from the outside, but becomes as if within us. We sit there, buried in the book and surrounded by the sounds of the people around us. Everything is like it always is, and we move forward, almost unnoticeable.The days of our lives pass us like they almost don't exist. But sometimes, we are awakened from the dullness of life's travel. It jolts us and makes us look up from our books, we look at the people around us as we have never seen them before, we look out the window and notice the variations in what we so quickly pass by. The places we pass, the colour and light which surround us, the smells, the sounds. And suddenly we are there. Present in our own life.

Last night, I drove home under clear, black skies. The moon was shining playfully through the old oak trees and the stars sparkled way beyond. The music in the car blended in with the surroundings and suddenly it startled me in a profound way. It shook me into a strong feeling of presence in my own life. It caused me to cry because of the sudden presence I felt. And the greatness and complexity in the relationship between man and universe. And my place in all this. It was as if my shell became thinner and opened for thoughts never before thought. The problem is, some thoughts demand too much attention. It is as if my thoughts shout at me and demand answers. But I don't have answers, so the thoughts keep reappearing. They don't fall back. And when my thoughts shout, I close my mouth. I become quiet. Because they steal my attention and suddenly I am in a state of limbo in my own life.

"Thoughts are history's sourdough. When thoughts really grip the human mind, they cannot be stopped before they have penetrated everything"
Sigurd Opdahl

I am a sensitive being and I walk quietly through the doors of life. But when I feel, my feelings are strong. For good and bad. Luckily I love music and books. It is free and liberating therapy. Some music gives me energy to tackle the world, some soothe my soul, and some make me relax. When I sing and play music on my own, it lifts thoughts and feelings out of me and liberates me. Reading takes me out of my life and into others. Experiences that make me look at my own life differently.

"We read to shed light on our own lives, to see our thoughts and imaginations from new angles and perhaps have them corrected"
Aksel Sandemose

But sometimes it is difficult to be corrected in what you think you are, or were, or in where you are and where you are going. I remember how hard it was and how vulnerable I felt at the end of junior high, not knowing what would come next. I feel a little bit of the same now, but it is not easy to be awakened in life itself when all you want to do is sleep on. though I do believe we as human beings need to be woken up in our lives more often and to a greater effect. So as to not let life slip away. 

"I woke up in the middle of the night. Paralyzed by the thought and realization that the only one in the world to live my life, was me".
Erlend Loe

Når tankene roper, lukker jeg munnen...

Noe av det en travel mamma har liten tid til, er rett å slett å føle på egne tanker i ro og fred. Det er vakkert og deilig å få lov til å kjenne på tankene. Så lenge det ikke blir for mye. 

For meg så er livet et tog vi sitter i og leser livets bok. Taktfaste dunk fra toghjulene under oss. Det går i ett med hjerteslagene tilslutt. Det kommer utenfra, men blir en del av oss. Vi sitter begravet i boken og lyden av menneskene rundt er som en trygg ramme i bakgrunnen. Alt er som det alltid er, vi går fremover av oss selv. Livets dager passerer jevnt og nesten umerkelig. Men av og til er det noe som vekker oss fra dvalen i livets reise. Det får oss til å løfte hodet fra livets bok, vi ser på menneskene rundt oss på en annen måte, vi ser ut av vinduet og legger merke til det vi farer forbi. Steder vi er, omgivelsenes farger og lys, lukter og lyder. Så blir vi mer tilstede i eget liv. 

Forleden kveld, kjørte jeg bil hjem under stjerneklar himmel. Månen lyste igjennom trærne og stjernene skinte langt i det fjerne. Omgivelsene, i duett med musikken som fylte meg, gjorde med ett noe med meg. Det grep meg så hardt at jeg begynte å gråte over nærheten jeg med ett følte i eget liv. Over storheten og kompleksiteten i forholdet mennesker og universet. Og min egen plass i alt det der. Det var som om skallet mitt ble tynnere og åpnet for tanker som aldri før hadde vært tenkt. Problemet er at noen tanker krever oppmerksomhet. Det er som om tankene roper til meg og krever svar. Men jeg har ikke svar og dermed kommer tankene på nytt og på nytt. De gir seg ikke. Og når tankene roper, lukker jeg munnen. Jeg blir stillere. For de krever så mye oppmerksomhet.

"Tanker er historiens surdeig. Når tanken virkelig griper menneskene, kan de ikke stansesfør de har trengt seg igjennom alt"
Sigurd Opdahl

Jeg er et følelsesmenneske. Men jeg går stille i dørene. Men når jeg føler, så føler jeg sterkt. På godt og ondt. Heldigvis elsker jeg musikk og bøker. Det er gratis og frigjørende terapi. Noe musikk jeg lytter på, gir meg energi og gjør meg i superhumør, noe musikk roer sjelen min, noe musikk gjør meg avslappet og glad på en rolig måte. Å synge eller spille selv, er med på å løfte tanker og følelser ut av meg og frigjør meg. Å lese tar meg ut av eget liv og inn i andres.

"Vi leser for å kaste et skrålys inn over vårt eget liv, se våre tanker og forestillinger fra nye vinkler og kanskje få dem korrigert"
Aksel Sandemose

Men av og til er det vanskelig å bli korrigert i det man tror man er og var, hvor man er og hvor man skal. Jeg husker hvor sårbart det føltes å nærme seg slutten av ungdomsskolen og vite at det som kom var ukjent. Jeg føler litt av det samme nå og det er ikke like lett å bli vekket i livets dvale når man egentlig ikke har styrke til å stå opp. Samtidig tror jeg vi mennesker har stor nytte av å bli vekket oftere og i større grad. Så ikke livet slipper unna. 

"Og midt på natten våknet jeg. Lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg"
Erlend Loe